Strandet på Sydpolen…”Vi skal til Nordpolen”!

Du lærer mer av å tape enn å vinne. På denne måten lærer du hvordan du skal fortsette. Dette sa Morgan Wootten, en av de mestvinnende trenerne i amerikansk basketball, uavhengig av nivå. En annen legende i Amerikansk idrett er Michael Jordan, som sa følgende: “Jeg har bommet på mer enn 9000 skudd i karrieren min. Jeg har tapt nesten 300 kamper. 26 ganger har jeg blitt valgt til å ta et straffekast, hvorpå jeg har bommet. Jeg har sviktet om og om igjen i mitt liv…..og det er derfor jeg lykkes.”

Det finnes heller ikke en fotballspiller i verden som er så god at han eller hun ikke har opplevd en begredelig kamp, en horribel tapsrekke eller gjort elementære feil i løpet av en kamp.

Det er ikke riktig av oss i dag å sammenligne det Levanger-laget vi hadde i 2016 og 2017 med det vi har i dag. Premissene er ulike. De aller fleste spillere og den tidligere treneren har dratt grunnet egne ambisjoner og cv bygging. De har forlatt vår “LFK- familie”.  Levanger FK OBOSligaen LFK(Foto: Sigmund Ramfjord)

Det laget vi støtter opp om i dag er det “nye” LFK. Ny trener og nye spillere. De aller fleste var nok klar over at veien fremfor oss i november i fjor ville være lang, svingete og humpete. Vi kan ikke sammenligne dagens LFK med det LFK vi hadde i fjor, eller året før der igjen. Selv det “gamle” LFK hadde en humpete vei. Aldri stabilitet over en hel sesong. Vi hadde tapsrekker på 6 kamper i 2016, vi ble ved flere anledninger KNUST av dårlige og middelmådige motstandere som bl.a. (5-0 mot KFUM i 2016) og 6-1 mot Ranheim i 2017. Jeg må i den forbindelse beklage for uttalelsen om at det jeg så mot Åsane i helgen var det dårligste jeg hadde sett av et LFK lag. Det LFK presterte mot Åsane er IKKE det dårligste jeg har sett av et LFK i OBOS-ligaen noen gang. De to overnevnte + en 0-1 kamp hjemme mot Hønefoss i 2015 er verre spillemessig enn søndagens oppgjør.

I dag er vi langt unna de “resultater” vi så i tidligere OBOS-liga sesonger toalt sett. Ikke “spillmessig”.  En rekke på 7 kamper uten seier har gjort dette til en realitet. Vi har havnet på bunnen av tabellen. Vi er i “isødet”. Andreas Petersson Levanger FK Ranheim LFK(Foto: Sigmund Ramfjord)

La oss heller plassere oss på Sørpolen geografisk. Vi er så langt nede som det er mulig å komme på denne planeten. En lang rekke av små og større “ulykker”, “overseelser”, “uhell” og “feilnavigering” har ført oss dit vi er i dag.  La oss fokusere på det som ligger forran oss. Vi skal til “Nordpolen” på lang sikt, og så langt på veien opp mot “Nordpolen” denne sesongen kan gi oss. Veien dit vil ikke være enkel eller uten hindringer. Men å komme seg over “isen” til skuta som skal ta oss over til trygghet og “fast- land” under bena er fullt mulig for våre Syd- til Nordpol farere allerede på søndag.

Vi behøver ikke å krysspeile… Vi vet hvor vi befinner oss. Kompasset må stilles rett mot nord! Utover og oppover! Vi har seileretning og marsjretning. Vi kan se de første markerte “høyder og fjelltopper”. Vi tar fjell for fjell.

Vi var det beste laget hjemme mot Sogndal i mai. Det var mot Sogndal rekken uten seire startet. Nå kan denne rekken avsluttes!

På søndag står det 0-0 på måltavla i Sogndal når kampen sparkes igang. Når man skal på tur fra Pol til Pol kreves det barske menn, som støtter opp om hverandre, behandler hverandre som familie, og som ofrer seg for og passer på sin sidemann. LFK Stallions Levanger FK.(Foto: Bjarne Berre)

Vi skal til “Nordpolen” kjære LFK-familie! Bli med på reisen. Turer fra det “sydligste til det “nordligste” punkt er strabasiøse. Støtt opp om våre menn i rødt og hvitt!

Dette skal vi klare sammen!

En by, ett lag, ett Levanger