Vi har IKKE rykket ned enda….

Men om vi ikke begynner å vinne kamper så vil dette være en realitet om noen ganske få uker. Vi taper terreng for hver kamp. Vi nærmer oss neste kryss. Skal vi fortsette i samme retning, svinge til venstre eller høyre, eller snu og kjøre tilbake?Snow white dirtroad(Foto: Øystein Kristoffersen)

I søndagens kamp mot Ull/Kisa så vi et Levangerlag som i store deler av kampen kjørte over laget fra Jessheim. Vi skapte sjanser på sjanser, kom til gode skuddmuligheter og dødballsituasjoner kampen igjennom. Det samme gjorde vi mot Tromsdalen. Vi blir farligere og farligere offensivt og vi nærmer oss sakte men sikkert noe som sikkert vil ende opp i en “Ketchup-effekt” når relasjonene omsider sitter 100%.

Men….Det hjelper så lite når vi rygger defensivt og hvor enkeltspillere ikke tar de defensive løp. Det blir for enkelt å skåre på oss. Motstanderne har fri vei mellom midtstoppere og sidebacker. Dette ser vi igjen i kamp etter kamp. Vi kommer ikke opp i situasjonene og duellen.

Man blir begeistret av i større og større grad av det Levanger FK viser fremover på banen. Her har man tatt riktige steg og ser stor forbedring gjennom sesongen. Vi trykker godt på og presset sitter kampen igjennom stort sett på øvre banehalvdel. Begeistringen over det offensive “drukner” i de defensive prestasjoner. Det rygges og man ser kun på ball. Viktige og enkle dueller tapes. Enkelte på midtbanen tar ikke de nødvendige returløp og gjør det dermed meget vanskelig for et allerede ryggende forsvar å forhindre mål.

Det er har nå snart gått 3 uker siden Robert Eriksson og styret åpnet sin “verktøykasse”. Hvilken forbedring har vi sett vedrørende det defensive siden den gang? Mot Sogndal var vondt gjort til verre, mot Tromsdalen fikk motstander trille ball i vår egen 16 meter og i går mot Ull/Kisa var det fri vei i rommet mellom stopper og back. 0 poeng og 4-10 i målforskjell på de 3 siste kampene siden Eriksson fant frem sine verktøy. I de 2 siste kampene har vi mer eller mindre styrt kampene i samtlige 90 minutter og slipper inn alle mål mot spillets gang. Hvorfor er det så vanskelig å “stenge” igjen bak. “Fregatten vår får avfyrt sine kanoner men hva hjelper det når nesten alt fra motstandernes krigsskip treffer vårt skrog hver gang det avfyres kanon-salver eller det kastes “kvister og løv” mot oss”? Nesten alt som “kastes” mot oss treffer oss. Man behøver knapt å sikte på oss for å treffe skuta. Alt som kommer mot oss ender stort sett med skade eller “streifskudd”.

Vi har nå 10 kamper igjen. Det er fortsatt 30 poeng å kjempe om. Vinner vi alle kamper får vi 42 poeng og kan havne på kvalikk til Eliteserien. Vinner vi halvparten ender vi opp med 27, noe som kan være godt nok for kvalikkplassen til 1 divisjon. Vinner vi færre enn 5 kamper er det over og ut, garantert. På hue og rævva ut av norsk toppfotball med et lag bestående av “leiesoldater” og spillere på utgående kontrakt. Hva da Levanger Fotballklubb.

Levanger Fotballklubb var i fjor en etablert 1 divisjonsklubb. Vi havnet på en kruttsterk 7 plass. I fjor ønsket styre og stell å endre på alt. Hvor sitter vi nå Robert Eriksson? Hva har du gjort på feltet de siste uker Otto Ulseth? På banen virker det ikke som det er mye forandring vedrørende det defensive. Har verktøyene og verktøykassen til LFK vist seg å være håndverktøy som gjør en forskjell og som “reparerer” de “skader” som klubben har fått, eller er disse “verktøyene” skapt for å skade oss selv?

Levanger Fotballklubb har en spillerstall som er mer enn god nok til å hevde seg langt over den posisjon på tabellen vi innehar i dag. Entusiasmen rundt klubben er på et lavmål som man ikke har sett siden klubbens første leveår. Styrets avgjørelser det siste 1 1/2 år har ikke bidratt til å “øke” engasjementet. Det skapes konflikter, bråk i media og misfornøyde supportere og andre som bryr seg. Konsekvensen av dette er en trener og en spillerstall som “aldri” får ro til å drive på med det de er best til å gjøre. Å spille fotball. Folk gidder heller ikke å møte opp på kamp da det finnes et styre som har “røsket” hele klubben opp fra “roten” å ristet den så mye de har kunnet, for så å “plante” på nytt, uten å vanne. Etterhvert som resultat og fremskritt har uteblitt virker styre og stell handlingslammet. Det er feil på feil som har blitt gjort gjennom et helt år. Man skyter seg selv i det ene beinet for så å sette et skudd i den andre foten. En flykrasj er sammensatt av mange menneskelige feil som blir begått etter hverandre. En feil fører til en annen helt til katastrofen er et faktum.

Levanger Fotballklubb er i ferd med å bli en sådan, en sakte- dalende “flykrasj” som vi har bevitnet over et helt år.

Den største feilen av de alle var å selge Espen Hammer Berger etter første kamp i sesongen. Dette vil være det mest kostbare salget gjennom alle tider og kan være “kroken” på døren for Levanger Fotballklubb som en norsk toppklubb. Å selge en av de største kontinuitetsbærne i et allerede “ribbet” Levanger-forsvar etter åpningkampen i OBOS-ligaen 2018 skulle ikke være mulig. Da hadde vi vært bedre tjent med å sette ned foten å “la” gutten bli i LFK og dra “gratis” neste år om dette var det han ønsket. Vi sa det den senkvelden og vi sier det fortsatt: “Dette er det mest kostbare salget gjennom tidene i Levanger-fotballen” og blir gjort på det mest ugunstige tidspunktet på året. Rett før første hjemmekamp i sesongen 2018. Spillerlønninger til “lånesoldater” i tilsvarende posisjon og et nedrykk vil sette salgssummen til Berger med store minustall. Det samme gjelder den fullstendige publikumssvikten som har resultert av denne og de tidligere hendelser i 2017 og den nåværende situasjon.

Å la klubblegende og den største kontinuitetsbærer Vegard Voll dra fra klubben er like ille om ikke værre. Levanger Fotballklubb selger sjela si og “kvitter” seg med de som har har en “rot” i klubben, og klubben forsøker å sette et nytt “frø” her og der. Man kan ikke plante å la det spire uten å vanne å gi planten sol! Biene oppsøker aldri en plante som ikke slår ut i blomst eller en plante som ikke eksisterer.

Vegard Voll fikk beskjed og signaler om at det ikke ville bli behov for hans tjenester resten av sesongen. Vegard Voll som var en av de beste utpå banen i tilsvarende oppgjør mot Ull/Kisa hjemme på Tobb Arena i siste kamp før ferien. Vegard Voll som kriget til seg ballen, vendte av 2 spillere og satte igang kontringen som sattfaste sluttresultatet til 4-3 over HamKam, den ene gangen vi vant på Tobb Arena Levanger i år. Denne mannen av en legende fikk beskjed om at han ikke ville bli brukt utover høsten. Klubben ga han grønt lys til å dra.

De som styrer på Moan kan da umulig ha noen som helst formening om hva kontinuitetsbærere er og hva “lokal” forankring betyr. Klubben “kvitter” seg med viktige ressurser i en kritisk tid og får svar på tiltale gang på gang gjennom “dårlige” sportslige resultater og “negativt” engasjement. Negative signaler blir sendt ut fra lokalene på Moan som et resultat av elendige beslutninger og manglende lokalkunnskap, alltid på det verst tenkelige tidspunkt og situasjon. (j.f. avgangene til Berger og Voll)

Levanger Fotballklubb må klare å skape engasjement å få folk på hjemmekampene denne høsten. Det fortjener spillerne som prøver og prøver utpå banen. For å få det meste av potensielle tilskuere tilbake på tribunen bør enkelte i styret som Robert Eriksson og Otto Ulseth ta sin hatt å gå med umiddelbar effekt. Vi er ikke tjent med i Levanger Fotballklubb at det kun er 2-4 stk i klubben som har noe de skulle ha “sagt” og som tar eksistensielle avgjørelser hvor “resten” antageligvis fungerer som “nikkedukker”, og som kan ende opp med å ta “livet” av en klubb som så mange av oss har så kjært. Vi har ikke sett stort til resultater og defensiv forbedring siden “handling” ble gjort. Levanger Fotballklubb må begynne å ta avgjørelser og beslutninger som får pilene til å peke oppover igjen.

Det er tid for handling nå Levanger Fotballklubb! Tiden renner ut!

Roger Naustan må få fortsette, men noen må få komme inn på feltet og få kustus på et vaklende forsvarspill umiddelbart. Der har ikke Otto Ulseth bidratt til noe som helst som kan vises til gjennom prestasjoner eller resultater. Vi er ikke bedre defensivt i dag kontra det vi var før Otto’s inntog. Null progresjon.

Levanger Fotballklubb skal ikke ende opp  som en “molbo-historie”.

Nå må det skje noe som bidrar til positivitet og entusiasme i og rundt klubben. Jeg er redd dette ikke kan skapes såfremt 2-3 stykker i styre og stell sier adjø og lar andre komme inn å rydde opp i rotet deres, og som klarer å skape det sårt tiltrengte engasjement og positiviteten fra tilskuerhold som spillerne behøver utpå banen forut for de 6 livsviktige hjemmekampene som ALLE MÅ VINNES! Det er vel ikke mange som tror på “styret” i Levanger Fotballklubb noe lengre. Vi må ha en “samlende” kraft på toppen i klubben. Det er bedre at det ryddes der i dag enn at styreleder m.f. trekker seg så snart katastrofen er et faktum. Vis handlingskraft og trekk dere slik at klubben, treneren og spillerne får ro i tiden fremover og ikke minst at vi på sidelinjen og på tribunene får etablert engasjementet og troen på laget igjen!

De som “suger” engasjementet og troen ut av den vanlige tilskuere og supportere må gå, i dag! La spillerne og Naustan få all den støtte de kan få i tiden fremover.

Vi skal og vi må klare å berge plassen i OBOS-ligaen!

På søndag kommer formlaget Kongsvinger

En by ett lag, ett Levanger

Opp med Levanger!