“Skihopperen som landet på kulen hver gang”.

Det finnes de av oss som setter Levanger Fotballklubb høyest på fotball-kartet. For noen er det hovedretten, for andre er det forretten. Andre har den ikke på menyen i det hele tatt.

Levanger Fotballklubb sliter med å konkurrere om de samme tilskuerne kl. 18.00 hver søndag. Vi har en fotballklubb i sørdelen av fylket som heter Rosenborg. (Trondhjæms fotball-lag).

Enten det er kamp på tv eller på stadion. Antageligvis 80-95 % av alle fotballinteresserte hjemmehørende i Levanger kommune og på Innherred generelt, vil jeg anta sitter hjemme i godstolen å ser Rosenborg- kamp på tv eller har fylt bilen med venner og familie for å kjøre en times tid inn til Trondheim for å se Rosenborg spille på Lerkendal. 5-20% prosent finner sikkert veien til TOBB Arena eller sitter hjemme i sofaen og ser Levanger Fotballklubb spille sine kamper i OBOS-ligaen.

Alle brenner for sine klubber. Det er greit å elske RBK om du kommer fra Levanger. Det er greit å elske Rosenborg om du kommer fra Verdal. Det var iallefall akseptert før i tiden da Levanger spilte i 3 og 2 divisjon. En befant seg ikke i topp-fotballen. Vi hadde ikke andre alternativer på søndagskveldene på fotballfronten, selv om vi fulgte Levanger hver lørdag, enten gjennom live- oppdateringer på nett, på langoddsen, tekst-tv eller på Moan. Andre og bedre alternativer har vi derimot i dag, på et helt annet nivå.

Jeg skriver og ytrer meg som privatperson. Jeg er medlem av Levanger Fotballklubb, jeg er medlem i LFK Stallions, jeg er med i en støttegruppe/dugnadsgruppe i LFK med navn LFK Kompis, og jeg har som daglig leder i en liten bedrift vært sammarbeidspartner med Levanger Fotballklubb siden 2015. Det har en verdi for meg personlig. Jeg har LFK-drakter, LFK luer og LFK skjerf ++++. Levanger FK er en del av identiteten min og hvor man har tilhørighet. Jeg kommer fra Levanger og jeg elsker Levanger Fotballklubb.

Om de som sitter bak meg eller forran meg på tribunen på kamp sitter å snakker om Rosenborg når LFK spiller bryr jeg meg ikke så mye om. Men, det er en uting. Fokus bør være på det som skjer på banen og i og rundt klubben.

Levanger Fotballklubb har en ledelse. En ledelse bestående av personer man bør forvente gir 100% prosent for klubben og har en lidenskap og interesse av, og for at Levanger Fotballklubb skal utvikle seg i og sammen med byen Levanger og dens innbyggere.

Vi er alle privatpersoner. Vi har alle våre interesser og hobbyer. Stort sett har de fleste en jobb eller en annen status som student, elev, pensjonist etc. Det stilles krav til oss uansett hva vi driver med. I det profesjonelle liv når man står i “arbeidsdressen” og i hverdagen på fritiden når “kosebuksen” er på.

Levanger Fotballklubb har mer eller mindre slitt stort sportslig på banen. Klubben sliter sikkert økonomisk pga sviktende publikumstall. Det er ikke sagt at LFK sliter på alle nivåer i klubben.

Det har vært en blytung tid i Levanger Fotballklubb i hele år. Dette har jeg vært innom i tidligere innlegg. Det er nesten til å bli deprimert av. Det finnes nok mange av de som setter et ekstra fokus mot Rosenborg, VM sluttspill i Russland og Premier League i slike tunge tider. Hvis Levanger ikke gjør det godt, “da behøver vi ikke å se de spille så lenge de ikke vinner”. Man flukter fra det som gjør vondt.

De er i tunge tider de som virkelig bryr seg om sin klubb kommer frem og gir støtte. Det er i tunge tider fighter-evnen vekkes i de som bryr seg. Det vil alltid komme et “overlevelsesinnstinkt” hos de som føler seg truet. Dette bør komme frem både på banen hos de som spiller, hos trenerteam, hos ledere, styremedlemmer, supportere, dugnadsfolket, sammarbeidspartnere og sponsorer fra næringslivet. De som legger seg ned eller snur passivt unna vil tape. De som virkelig bryr seg vil gi ALT for klubben i en slik situasjon. Enten man står på lønningslisten, har viktige verv, bidrar med sponsorkroner, er med på dugnader eller synger på tribunen. Det handler om kampen for tilværelsen. Det er ikke tiden for å være unnvikende og ikke tilstedeværende. De som flykter fra TOBB Arena Levanger er de som kun er medgangssupportere. Ekte supportere viser sin lojalitet uansett om man taper eller vinner. Resten viser sitt sanne jeg i nedturer. De som har sin fotball- identitet og har sitt felleskap på Moan har sine tanker og fokus rettet mot LFK.

Jeg kom innom en “artikkel” på Facebook en dag, med overskriften Skihopperen som ikke fikk 20 i stil på hvert hopp”.

screenshot_20180824_091213
Screenshot Dagbladet/ Foto: Bjørn Langsem

Denne ble skrevet av Levanger Fotballklubb’s egen Styreleder , men som privatpersonen Robert Eriksson den 21 Juli 2018. Den selvproklamerte Rosenborg supporteren sa noen måndeder før han ble innstilt som styreleder i Levanger FK følgende til Dagbladet: “Rosenborg har alltid vært klubben i mitt hjerte. Selv om du er nordtrønder så er trønderhovedstaden Trondheim. Rosenborg har alltid vært den store klubben for oss som er født etter 1974”. Denne “artikkelen” på Facebook ble skrevet dagen før den viktige hjemmekampen mot Mjøndalen den 22 juli. (Som vi tapte 4-0) og 18 dager etter at supportergruppen Levanger FK Support – Avdeling Sør krevde Eriksson’s avgang i Innherred. Vi lå den gang som i dag nederst på tabellen. Artikkelen omhandler sparkingen av Kåre Ingebrigtsen i Rosenborg BK den 20 juli og lyder som følger;

“Skihopperen som ikke fikk 20 i stil på hvert hopp

Vrakingen av Rosenborgs trener, Kåre Ingebrigtsen, minner om skihopperen som vant renn gang på gang. Noen ganger måtte han justere litt over kulen, andre ganger var ikke nedslaget helt perfekt – men han vant. Fordi stilkarakterene ikke alltid ble 20, men varierte fra 17,5 til 19, ble sjefen så fortvilet at han tok hopperen ut av laget. Som styreleder i LFK har jeg ingen formening om hva Rosenborg gjør med trenerne sine. Som privatperson med et varmt bankende hjerte for norsk fotball og medlem i RBK, har jeg imidlertid det. Det er i lys av dette kommentaren min må leses.

Nyheten om vrakingen av Ingebrigtsen kom som lyn fra klar himmel. Tre strake seriegull og to cupgull. Årets trener i 2017, og to gruppespill i Europa og foreløpig videre i Champions Leauge-kvalifiseringen. Verken serie eller NM i inneværende sesong er avgjort, og RBK ligger godt an.

Vi har registrert at det har murret litt på Lerkendal denne våren. Murringen har relatert seg til prestasjonene. Selv om Kåre Ingebrigtsen har gjenreist Rosenborg, vil det alltid være betimelig å spørre: Gjenspeiler utviklingen av laget de ressurser som klubben har?

RBK-styret besitter mye fotballkompetanse. Det bør være nok å nevne Vegard Heggem, Fredrik Winsnes, og ikke minst Rune Bratseth. De har helt sikkert gjort en rekke vanskelige avveininger på veien til konklusjonen. Likevel kan jeg ikke unngå å anse vrakingen av Ingebrigtsen som et vaskekte mysterium. Styret redegjørelse på torsdagens pressekonferanse var så vag og innholdsløs at jeg spår en lysende politisk karriere for enkelte. I følge styret har «den sportslige utviklingen stoppet opp». Jeg sitter fortsatt igjen med det som er sakens kjernespørsmål: Hvorfor ble Kåre Ingebrigtsen vraket med umiddelbar virkning?

Med så mange spørsmål, måtte jeg selvfølgelig å finne noen svar. Dette er det jeg fant:
• Er vinnerprosenten blitt for dårlig?
I serien har vinnerprosenten gått fra 70 % i 2015 og 2016, til 60% i 2017. I 2018 var vinnerprosenten på tur opp, og ligger nå på 62,5%. I snitt har Kåre på sine 120 eliteseriekamper vunnet 65,83% av kampene. Til sammenlikning hadde Nils Arne Eggen 57,31% på sine 506 seriekamper (inkl. 2. div. i 1978). Nils Arne hadde til sammenligning bare ett år med vinnerprosent over 70% i tidsperioden 1988 – 2002. Etter mitt skjønn hadde ikke utviklingen stoppet opp – den var på vei opp.
• Ble det scoret for få mål?
Fra 2015 til og med 16. serierunde i år, har scorede mål per kamp for RBK gått fra 2,43 til 1,63 (gjennomsnitt). Her har utviklingen stoppet opp og situasjon må tas på alvor. Det må likevel poengteres at svingninger fra sesong til sesong er helt innenfor normalen. Tar vi F.eks. årene 1997 – 2002 gikk scorede mål per kamp for RBK fra 3,35 til 2,19.
• Ble det sluppet inn for mange mål?
I 2014 ble det sluppet inn 1,5 mål per kamp under Kåres ledelse. Dette har imidlertid falt hvert år frem til 2017, til 0,66 mål per kamp, og flatet ut i 2018. På Kåres 120 seriekamper er snittet 0,83 baklengs per kamp. Noe som er historisk lavt, og kan tyde på at grunnstrukturen i forsvaret er godt.
• Er det sanket for få poeng per kamp?
Dette vil alltid gå litt opp og ned fra sesong til sesong. Det har det alltid gjort, slik sett skal man ikke legge alt for stor vekt på små variasjoner. På Kåres 120 kamper er snittet på 2,15 poeng per kamp. Sammenlikner vi med Nils Arnes fire siste sesonger i gullperioden (1999-2002), var snittet så å si det samme: 2,14 poeng per kamp.
• Er det prestasjonene i Europa som har vært for dårlige?
Det kan godt være. Hvis resultatkravet er gruppespill i Champions Leauge så har det vært for dårlig. Samtidig har det blitt tøffere å nå gruppespill i både CL og EL enn noen gang tidligere. Fakta er at RBK har tatt betydelige steg også i Europa under Kåres ledelse. Sist høst ga litt 90-tallspregover Lerkendal da Rosenborg gikk til gruppespillet på bekostning av storklubben Ajax. En sterk prestasjon.
• Eller er det rett og slett at Kåre ikke evner å utvikle dagens prestasjonsgruppe?
Altså at han ikke evner å få ut det uforløste potensialet i hver enkelt spiller, og dra nytte av dette til lagets beste. Det er godt mulig svaret ligger her, men det er underlig at det da blir mytteristemning blant spillerne som følge av vrakingen. Skulle det mot formodning være slik at spillerne ikke får tatt ut sitt potensial, hvilke tiltak har da blitt satt inn rundt Kåre for å hjelpe ham?

Det ble videre uttalt på spørsmålet om hva Kåre har gjort galt: «Vet ikke om han har gjort noe galt, det er mer at vi er ute etter hva vi skal gjøre bedre. Vi tror at vi har tatt ut potensialet til Kåre. En trener skal ha minst tre felt han er god i. Han skal være fagmann, leder, pedagog. På alle feltene ønsker vi å bli bedre.» Jeg er selvfølgelig enig i alt dette. Jeg kan imidlertid vanskelig se det annerledes enn at styret mener det er stopp på alle tre områder. Mine spørsmål blir likefullt:

– På hvilke områder har fagmannen Kåre stoppet opp, og hva har styret gjort for å bidra til at han skal nå styrets egne krav? De som er best i stand til å vurdere dette er de som hver eneste dag blir ledet, nemlig spillerne. Spillerne synes å være fornøyde med fagmannen, lederen, og pedagogen, Kåre Ingebrigtsen. Argumentet er derfor i beste fall tynt.

I tillegg erkjenner styret at de tror de har tatt ut potensialet til Kåre. De er altså ikke sikker – de bare tror. En arbeidsgiver står altså på direktesendt TV og proklamerer for et helt land at en av de fremste lederne i virksomheten har nådd sitt inkompetansenivå – og at eneste utvei er avskjed.

Det er selvfølgelig legitimt at klubben vil gjøre det bedre. Jeg lurer likevel fortsatt på hvor mismatchen mellom klubbens definerte forventninger og Ingebrigtsens leveranser, ligger. Hva er klubbens fremtidige mål, forventninger og krav? Hvilke egenskaper må en ny trener inneha for å kunne bygge den omtalte grunnmuren større og bedre? Jeg spør ikke hvilke navn de har på blokka. Jeg spør: Hva vil dere ha i en ny trener ettersom Kåre Ingebrigtsen ikke duger? Dette er et spørsmål som burde vært besvart på pressekonferansen.

Sommeren 2016 ble Kåre Ingebrigtsens kontrakt med RBK forlenget til ut sesongen 2020. Altså for to år siden var det samme styret sikker i sin sak, om at han var rett mann for fremtiden. Samtidig ble det sagt på torsdagens pressekonferanse at de allerede i fjor sommer stilte spørsmålet om Ingebrigtsen var riktig mann. Da blir er jeg veldig nysgjerrig på: Hva har skjedd fra sommeren 2016 til 2017?
Etter 2012 sesongen var det et tydelig mål at RBK skulle finne tilbake til røttene. Det nye treet, Kåre, ble sodd. Røttene slo rot, treet begynte å vokse, men så var det ett år det ikke vokste like mye som de første årene. I stedet for å gi treet mer og riktig næring, valgte man å sage det ned.

Etter å ha sett torsdagens pressekonferanse fremstår dessverre vrakingen som en avgjørelse tatt etter innfallsmetoden. Det er i all vesentlighet en dårlig metode. Norsk fotball skal vokte seg vel for å basere sin arbeidsgiverpolitikk på innfall. Da er det fort gjort at styremedlemmene mister styrerommet. Jeg tror at suksess bygges best gjennom å utvikle de komplementære ferdighetene på alle nivå i en klubb – over tid. Dessverre lot styret i Rosenborg Ballklubb altfor mange spørsmål bli stående ubevsart til at jeg kan si dette var en riktig avgjørelse.

 

Når jeg ser en såpass lang avhandling om en trenersituasjon og den påfølgende statistiske og grundige analyse av hvilke metoder og vurderinger som har blitt gjennomført på styrerommet hos Koteng på Lerkendal med påfølgende spørsmål, hos vår “rival” og som jeg anser som “fiende” av og en av hovedårsaken til tilskuermangelen på Levanger’s hjemmekamper, så faller det inn en hel del spørsmål i mitt hode når Levanger Fotballklubb sin styreleder, som privatperson er Rosenborg-blodfan. Jeg kjenner på en forferdelig følelse av “svik” om man kan kalle det slik. Er denne mannen en av våre? Hvor er fokuset hans i en av de tyngste tidene for LFK? Dette er mannen som sitter øverst i hierarkiet på Moan og i LFK.

Det har mer eller mindre vært stille fra klubblokalene på TOBB Arena Levanger fra styreleder Eriksson siden 2. august, hvor han med “styret” i ryggen uttalte; “På vegne av klubben har jeg akkurat nå ett mål for øyet. Det er å gjøre alt som står i min makt for at Levanger FK også i 2019 spiller i OBOS-ligaen. All historiske fakta siden 2010 viser at vi da må opp på 30 poeng eller mer. Det vil si at vi må skaffe 18 – 20 poeng nå i høstsesongen. Det er de harde fakta.” 

Første verktøy opp av verktøykassa og ut på treningsfeltet var styremedlem og Ranheim-patrioten Otto Ulseth.

Vi har fortsatt ikke havnet et poeng nærmere det målet. Dette på 3 forsøk. Selv ikke etter de fortløpende vurderinger som for de fleste av oss frem til i dag er ukjent. Man kan, om man ser i “kommentar-feltet” på innlegget til Mr. Eriksson at han uttaler seg “påvegne av” og som “styreleder” i Levanger Fotballklubb på direkte spørsmål fra Levanger-supportere.screenshot_20180823_085733.jpg(Screenshot kommentarfelt Facebook)

Men, det er fint å se privatpersonen og den svorne Rosenborg- supporteren Eriksson skriver avhandlinger om beslutninger tatt i styrerommet på Lerkendal og hvilke metoder som har blitt tatt i bruk og hva som kanskje skulle blitt gjort.

Kjemper Levanger Fotballklubb med Rosenborg`BK om de samme talentene, tilskuerne, sponsorkroner ++++++? Kan det sies av Levanger og Rosenborg er “konkurrenter” innenfor samme idrett? Hvem slo ut Levanger på Moan i cupen i fjorårets 2-4 batalje? Hvem andre i styrerommet hos LFK er registrerte medlemmer hos Rosenborg BK?

Jeg ønsker i denne forbindelse å omskrive Robert Eriksson’s artikkel.

“Skihopperen som landet på kulen i hvert hopp”

Situasjonen og lederskapet i Levanger Fotballklubb minner om skihopperen som aldri hadde noe kraft i frasparket på hoppkanten, en som aldri fikk noe luft under skia . Noen ganger rakk han å lande på kulen, andre ganger falt han i overrennet. Han landet eller falt på kulen i overrennet. Noen ganger stod han i ubalanse hele unnarennet ned. Stilkarakterer var lave. Fordi stilkarakterene ikke alltid ble 12, men varierte fra 2 til 15, ble sjefen så fornøyd at han fortsatte å la hopperen fortsette. Som bedriftseier har jeg ingen formening om hva Levanger gjør med trenerne sine eller hva som ligger til grunn for alle de ulike beslutninger og bestemmelser som blir bestemt eller lagt frem rundt selve laget. Som privatperson med et varmt bankende hjerte for norsk fotball og medlem i LFK, har jeg imidlertid det. Det er i lys av dette kommentaren min må leses.

Nyheten om “verktøykassen” kom som lyn fra klar himmel. 3 seire, 3 uavgjorte og 11 tap. Styreleder i 2016 og 2017, først en 7 plass i OBOS-ligaen og nå på en 15 plass etter halvspilt serie. Serien i inneværende sesong er ikke avgjort, men LFK ligger dårlig an.

Vi har registrert at det har murret litt på TOBB Arena Levnager det siste året. Murringen har relatert seg til prestasjoner, bestemmelser, avgjørelser og på individer. Selv om Rober Eriksson har snudd Levanger Fotballklubb på hodet, vil det alltid være betimelig å spørre: Gjenspeiler utviklingen av laget de ressurser som klubben har? Hvilke avgjørelser på styrerommet har ført til landinger på “kulen” og hvilke har ført “svev” ned hele bakken?

  • Hvor gjennomtenkt var bestemmelsen om å endre spillestil og dermed bygge et nytt “reisverk i Levanger Fotballklubb? Har du som øverste leder og det øvrige styre lykkes med dette?
  • Hvor gjennomtenkt var ansettelsen av en ung og uerfaren trener m.t.p. den spillerstall han var i besittelse av på gjeldende tid?
  • Hvorfor har styret godkjent, hentet inn og bruke 5 spillere på lån inneværende år fra andre klubber? Er dette å betrakte som langsiktig arbeid som styreleder liker å jobbe etter, eller er dette gjort etter innfallsmetoden? 4 ulike spillere på lån ble brukt i 2017.
  • Hvorfor godkjente styret et salg av Espen Berger etter første seriekamp?
  • Hvorfor har tilskuertallene falt i sesongene 2017 og 2018 med styreleder ved “roret”.
  • Hvorfor har entusiasmen falt blant supportere og andre som identifiserer seg med klubben?
  • Hvorfor har/ hadde ikke styreleder kunnskap om hvilke supporter grupperinger som finnes rundt klubben og hvilken rolle disse har til hverandre?
  • Hvorfor ble styremedlem Otto Ulseth plassert i trenerteamet og hvordan var saksgangen i dette? Ble “De” som er best i stand til å vurdere evnt. tiltak og situasjon rundt trenerteamet spurt omkring dette emnet? Spillerne er jo i følge Eriksson selv “de” som best kan vurdere dette, da de hver eneste dag blir ledet. Fikk spillerne si hva de mente om denne iverksettelsen eller ble de informert eller rådført forut for innsettelsen?
  • Hvem er sjefen på treningsfeltet i dag? Otto Ulseth eller Roger Naustan? Hva har styremedlem Otto Ulseth bidratt med av forbedring av resultater siden sitt inntog på feltet?
  • Hvorfor fikk klubblegende nr 1 i Levanger Fotballklubb helt nye signaler angående sin rolle og muligheter i klubben etter Otto Ulseth kom inn i trenerteamet? Hvorfor har styreleder og et samlet styre godkjent å “la” Vegard Voll dra fra klubben uten å ta hensyn til hvilke reaksjoner og det etterspill og konsekvenser dette vil ha i lokalsamfunnet og ikke minst på tribunene?
  • Hvorfor har ikke Levanger Fotballklubb vært synlige i lokalsamfunnet før nå etter sommerferien? Hvorfor gikk kun 2 av Levanger Fotballklubb sine a-spillere i borgertoget i Levanger. Hvorfor gikk ingen i trenerteamet i dette toget? Hvorfor gikk kun en av styremedlemmene i klubbens rekker denne dagen? Hvor mange av klubbens ansatte gikk i tog? Er det kun de frivillige, medlemmer og G14-16 som ser verdien av å møte Levangers befolkning på denne festdagen? Er ikke 17 Mai og borgertoget den beste dagen hva gjelder synlighet til å promotere å gjøre til kjenne klubben og dens spillere for de tusener som titter på toget og dets innhold?
  • Hvorfor har markedsføring av Levangers hjemmekamper vært totalt fraværende i år? Hva har dere gjort pro-aktivt for å få folk på kamp?
  • Hvorfor har vi ikke blitt kjent med spillertroppen på en verdifull måte? Har dere nådd ut med “produktet” LFK?
  • Hvorfor ligger Levanger Fotballklubb på bunnen av OBOS-ligaen?
  • Hvilken åpenhet- og delingskultur innehar styret i LFK tatt i betraktning av at Levanger Fotballklubb er en liten klubb i Norsk målestokk, og befinner seg på et sted hvor “alle kjenner alle”.

LFK-styret besitter noe fotballkompetanse. Det bør være nok å nevne Anders Eggen, og ikke minst Otto Ulseth. De har helt sikkert gjort en rekke vanskelige avveininger på veien til konklusjonen av hvilke verktøy som skal brukes i verktøykassen. Likevel kan jeg ikke unngå å anse unnvikenheten som et vaskekte mysterium. Styrets redegjørelse den 2. august på egne hjemmesider var så vag og innholdsløs at jeg spår en lysende politisk karriere for enkelte. I følge styret skal Tiltaket/verktøyet gå ut på at de engasjerer styremedlem Otto Ulseth som assistenttrener og mentor for hovedtrener. Dette for å styrke trenerteamet. Fra og med i morgen vil han være med å bidra på treningsfeltet.”Jeg sitter fortsatt igjen med det som er sakens kjernespørsmål i forhold til bestemmelser om Levanger FK’s strategiske retning for frem mot 2025: Dette innebærer at LFK skal ha/være:

  • En visjon om å være en trøndersk toppklubb
  • Ambisiøs – Stolt – Trivelig
  • Etablere seg som et av Norges 25 beste fotballag

Hvorfor ble styrevedtaket om formasjon fattet med umiddelbar virkning og hvilke resultater har vi sett siden den tid? Hvordan mener styreleder i LFK og Rosenborg-supporteren Robert Eriksson at LFK har nådd sine punkter vedrørende klubbens sportslige “DNA”?screenshot_20180823_091802

Med så mange spørsmål, måtte jeg selvfølgelig å finne noen svar. Dette er det jeg fant: Er vinnerprosenten blitt for bra? I serien har vinnerprosenten gått fra 33% i 2015 og til 43% i 2016. I 2017 var vinnerprosenten i LFK igjen på 33%. Har vinnerprosenten så langt i 2018 vært i nærheten av disse tall med sin vinnerprosent på 15% under Roger Naustan når 20 kamper er unnagjort? I snitt vant Andreas Holmberg 33% av sine kamper i OBOS-ligaen for Levanger FK. LFK’s vinnerprosent under Magnus Powell i 2016 og 2017 sesongene var på totalt 38%

Etter mitt skjønn har utviklingen stoppet opp i 2018 . Den har stupt resultatmessig. Kurven var på vei opp i 2015, 2016 og 2017.
Ble det scoret for få mål? I 2015 hadde LFK et snitt på 1,6 scorede mål. I 2016 var snittet 1,73 pr. kamp. I 2017 ble snittet 1,3 pr. kamp. I 2018 er snittet på 1,25 pr. kamp.

Her har utviklingen stoppet opp og situasjon må tas på alvor. Det må likevel poengteres at svingninger fra sesong til sesong er helt innenfor normalen. Tar vi F.eks. årene 2016 – 2017 gikk scorede mål per kamp for LFK fra 1,73 til 1,3. Ble det sluppet inn for mange mål?
I 2015 ble det sluppet inn 1,77 mål per kamp under Andreas Holmberg’s ledelse. Dette har imidlertid falt hvert år under Magnus Powell’s ledelse fra 2016 frem til 2017, fra 1,53 mål per kamp i 2016, og ned til 1,2 mål i mot pr. kamp i 2017. På Roger Naustan’s 20 seriekamper er snittet 2,4 baklengs per kamp. Noe som er historisk høyt, og kan tyde på at grunnstrukturen i forsvaret er for dårlig.
•Er det sanket for få poeng per kamp?
Dette vil alltid gå litt opp og ned fra sesong til sesong. Det har det alltid gjort, slik sett skal man ikke legge alt for stor vekt på små variasjoner. Roger’s 20 kamper er snittet på 0.6 poeng per kamp. Sammenlikner vi med Magnus Powell’s to sesonger i (klatreperioden) (2016-2017), var snittet noe helt annet: 1,45 poeng per kamp. Andreas Holmberg hadde i 2015 1,2 poeng pr. kamp.
• Er det prestasjonene i OBOSligaen og NM som har vært for bra?
Det kan godt være. Hvis resultatkravet er å befeste sin posisjon blant de 25 beste klubbene i Norge så har det vært for dårlig. Samtidig har det blitt tøffere å nå en kvalifiseringsplass eller direkte opprykksplass til Eliteserien. Fakta er at LFK har tatt betydelige steg også i OBOS-ligaen under Andreas Holmerg og Magnus Powell’s ledelse. Høsten 2016 og 2017 ga litt forhåpninger til den jevne Levanger- supporter på Moan da vi var nære en kvalifiseringsplass til Eliteserien. Dette på bekostning av lag som Ranheim, Fredrikstad, Hødd og Bryne. En sterk prestasjon.
• Eller er det rett og slett at klubb og trener ikke evner å utvikle dagens prestasjonsgruppe?
Altså at styret ikke evner å få ut potensialet i trener og hvorpå trener ikke får ut det uforløste potensialet i hver enkelt spiller, og dra nytte av dette til lagets beste. Det er godt mulig svaret ligger her, men det er underlig at det da blir mytteristemning blant supportere og andre som følger Levanger FK tett, som følge av manglende handling, beslutninger som er tatt og mangelen på informasjon. Skulle det mot formodning være slik at spillerne ikke får tatt ut sitt potensial, hvilke tiltak har da blitt satt inn rundt Roger Naustan for å hjelpe ham?

Styret i Levanger Fotballklubb har plassert sitt eget styremedlem Otto Ulseth inn i trenerteamet. Hva har Otto Ulseth gjort på et treningsfelt de siste 10 år? Er hans metoder og tankegods det som kreves i 2018? Har han hatt noe suksess på treningsfeltet siden 1990-tallet? Hvilke disponeringer og grep har han tatt direkte? Er det Otto Ulseth som ikke så verdien av Vegard Voll?

Det er videre blitt diskutert hva som har blitt gjort galt i LFK: Det er jo ikke hva man har gjort galt, det er mer at vi er ute etter hva vi skal gjøre bedre. Har vi alle sammen tro på at dette er den beste og mest riktige løsningen for klubben akkurat per dags dato. Levanger Fotballklubb ønsker på alle felt å bli bedre.» Jeg er selvfølgelig enig i alt dette. Jeg kan imidlertid vanskelig se det annerledes enn at det er  fullstendig stopp på målsetningene og de uttalte mål hos LFK. Mine spørsmål blir likefullt:

– På hvilke områder styret i Levanger Fotballklubb stoppet opp, og hva har styret gjort for å bidra til at klubben skal nå styrets egne krav? De som er best i stand til å vurdere dette er de som hver eneste dag blir ledet, nemlig spillerne og de som følger klubben opp hver neste dag og på stadion annehver søndag. Syntes alle det var en god ide “rykke” Levanger Fotballklubb opp fra “roten” for så å sette “planten” i en ny krukke? Kan man være fornøyd med styreleder og styret i denne situasjon vi nå er inne i? Resultatene både sportslig og økonomisk er i så henseende beskrives som syltynt.

I tillegg erkjenner styret at de har tro på treneren. De er altså sikker – selv om de bare tror. En arbeidsgiver står altså i regionale- og lokale medier og proklamerer for en hel region at en av de fremste lederne i virksomheten har full tillit til treneren som har de rette forutsetninger for klubben sitt kompetansenivå – og at eneste utvei for å bedre situasjonene er å sende inn Otto Ulseth på treningsfeltet.

Det er selvfølgelig legitimt at klubben vil gjøre det bedre enn dagens tabellsituasjon. Jeg lurer likevel fortsatt på hvor mismatchen mellom klubbens definerte forventninger og Naustan’s leveranser, ligger. Hva er klubbens fremtidige mål, forventninger og krav? Hvilke egenskaper og ressurser må en ny trener ha for å kunne bygge den omtalte grunnmuren større og bedre? Jeg spør hva de har vurdert og hva de har av “verktøy” i verktøykassa. Jeg spør: Hva vil dere ha på treningsfeltet før de resterende kampene ettersom resultatene har uteblitt i hele år? Dette er et spørsmål som burde vært informert til klubbens lojale støttespillere og supportere. Kan det være at styreleder selv en direkte årsak til at tilskuersvikten, sportslige resultater ++++ har rammet LFK?

Senhøsten 2017 ble Roger Naustan’s kontrakt med LFK signert til ut sesongen 2019. Ved årsmøtet i vinter var styret sikker i sin sak, om at Levanger FK fortsatt skulle være en topp 25 klubb i Norge. Det ble allerede ved innsetning av styreleder diskutert om dette var riktig mann for en liten lokal klubb som Levanger Fotballklubb. Da blir er jeg veldig nysgjerrig på: Hva har skjedd fra sommeren 2017 til høsten 2018?
Etter 2017 sesongen var det et tydelig mål at LFK skulle spille attraktiv fotball med et godt organisert soneforsvar. Det nye treet ble sådd. Har røttene slått rot, har treet begynt å vokse? Har “spiren” vokst i forhold til forventningene? Men så var det en vår det ikke vokste like mye som de foregående årene. I stedet for å gi spiren mer og riktig næring, valgte man å ikke vanne det eller gi gjødsel. Spiren stikker i dag knapt opp av jordsmonnet….

Etter å ha sett hva som har skjedd med klubben på en rekke områder gjennom det siste året fremstår dessverre handlingsmønsteret som en rekke av avgjørelse tatt på feil grunnlag. Det er i all vesentlighet blitt gjennomført mange dårlige bestemmelser og valg. Norsk fotball skal vokte seg vel for å basere sin “politikk” og øvrige agenda uten omtanke for supportere, støttespillere og andre som følger klubben tett . Da er det fort gjort at styremedlemmene mister styrerommet. Jeg tror at suksess bygges best gjennom å utvikle de komplementære ferdighetene på alle nivå i en klubb uavhengig av tid hvor reaksjoner og kritiske beslutninger må tas basert på den nåværende situasjon . Dessverre har styret i Levanger Fotballklubb tatt alt for mange dårlige avgjørelser og disse har frem til i dag blitt stående ubesvart og dermed står man igjen med den erfaring at de fleste avgjørelser omkring klubben på seniornivå har blitt feil.

 

Nok en viktig uke i klubben og på lederplan går mot slutten. Trenere og spillere har forberedt seg på beste måte inn mot søndagens viktige kamp mot Kongsvinger hjemme på TOBB Arena Levanger.

I den forbindelse ønsker jeg å spørre.

Hvor har du vært denne uken Robert Eriksson. Hvor mange treninger har du fått med deg? Har du vært ute å “luktet på og kjent på stemningen”?

Har du “flydd hoppbakken ned” det siste året?

Hvor mange treninger har du Otto Ulseth vært med på inneværende uke? Hva har du bidratt med på feltet i din mentor rolle og som en del av trenerteamet? Hvor var du da LFK spilte mot Ull/Kisa og Sogndal?

Hvem i styret er det som vært ute ved det grønne gress ved TOBB Arena denne uken?

Kjære hele Levanger’s befolkning! Møt opp på kamp nå på søndag. Levanger spiller den viktigste kampen for året. Alt handler om 3 poeng. Møt opp og heie frem våre spillere til 3 kjærkomne poeng.

Den som ønsker toppfotball i Levanger og på Innherred bør kjenne sin besøkelsestid, legge alt annet til side i tidsrommet 18-20.00. Levanger skal slå Kongsvinger!

Jeg vil også oppfordre alle og enhver som kan avse noen kroner om å støtte Levanger Fotballklubb’s “Vi-bryr-oss” kampanje”. La oss sørge for at LFK blir så robust som den overhodet kan bli i tiden som kommer.

En by ett lag, Ett Levanger!

Opp med Levanger!