Følger du med, Eriksson?

 

Tenk deg at du våkner opp og gjennopplever den samme dagen om og om igjen. Slik føles det å ha hjertet i Levanger Fotballklubb for tiden og slik må det helt sikkert kjennes for hver enkelt spiller, supporter og andre med følelser for LFK.

Klubben er tabelljumbo og avskrevet av alle i fotball-Norge. Vi driter oss ut på toppfotballarenaen søndag etter søndag. De samme feilene gjøres gang etter gang. Entusiasmen er på bunnivå, i byen, på tribunen og dessverre også på banen. Etter min oppfatning har spillere og supportere mistet troen på dette.

Det er 24 poeng å spille om, og vi må ha brorparten for å fortsatt ha sjansen til å få spille i OBOSligaen neste år.

U.t. har skrevet mange innlegg dette året, noen i frustrasjon, andre med optimisme og med et håp om å engasjere.

I dette innlegget skal jeg skrive om alle som har en finger med i dette spillet og hva jeg oppfatter som supporter.

Dette er et siste sukk, og samtidig et håp om endring. Hanskene mine tas av.

Styret og ledelsen I Levanger Fotballklubb er handlingslammet og det virker som de er uten nok kunnskap til å gjøre de grep som kreves. Styret sitter og ser på en trener som ikke evner å hverken motivere eller å få til en tydelig løsning på gjentagende problemer. Resultatene taler for seg selv. LFK har ikke vunnet en kamp på 100 dager. En kan spørre seg hvem som bestemmer og påvirker på Moan for tiden? Det er fristende til å tro at det i hovedsak er styreleder, Eriksson; tidligere styremedlem og nå trener og mentor(!), Otto Ulseth. I tillegg er jeg usikker på hvilken reel påvirkningskraft Hroar Stjernen og Andreas Holmberg har på denne klubben. Det som er 100% sikkert er at de to som jeg mener nå bestemmer på Moan er de med minst grunnlag for å gjøre nettopp det. For å gjøre gode og gjennomtenkte valg må du være til stede, du må kjenne på kroppen alt som foregår ute på feltet og inne i garderoben. Eriksson og Ulseth er ikke tilstrekkelig tilstede.

Der er Robert Eriksson og det resterende styret i klubben som har makt, myndighet og ansvar til å opptre på virksomhetens vegne. De har også det formelle ansvar for resultat- og måloppnåelse.

Gjennom korte- og langsiktige målsetninger har Robert Eriksson og styremedlemmene lagt planer og strategier for hvordan de skal nå disse målene. Gjennom visjoner, ideer, mål og planer har de staket ut kursen for hvordan klubben skal styres og ledes i nuet og inn i fremtiden. Det er ledelsen som har mest makt til å prege Levanger Fotballklubb med sine virkelighetsdefinisjoner, og skal dermed være de viktigste kulturskapere og kulturbærere i virksomheten Levanger Fotballklubb. Her er det mye å ta tak i, men la oss heller gå noen uker tilbake.

«Tiltaket» styret og Eriksson gjennomførte var altså og ta Ulseth ut av styret, for så å hente han inn igjen som trener OG som mentor. En merkelig manøver, det å i realiteten ansette seg selv. Til å være en «redningsmann» så skal Otto Ulseth virkelig gjennomføre mirakler om han har tenkt å bruke én trening + hjemmekamp til å snu dette. Det er ikke holdbart. Om Ulseth har de rette kvalitetene til å snu dette er vi mange som har sterk tvil om. Er fotballkompetansen der? Etter å ha observert både trening og kamp ser jeg egentlig bare mer av det samme, bare forenklet og formidlet med høyere desibel. I tillegg har vi på stadion lagt merke til at Otto roper på lettere forvirrede forsvarere som må pushe ut laget og forsvarsrekka. Noe som helt klart har vært mangelvare i år. Spillerne har flakset rundt for seg selv, og et samlet kollektiv har vi ikke sett mye til. Fotballekspertene er samstemte om at fotballkamper ofte avgjøres inne i 16-meteren, oftere jo høyere opp i systemet du kommer. På dette området, og da spesielt det å forsvare egen boks, har LFK vært en av klassens verste i hele år. Det forklarer nok mye av den negative målforskjellen.

Treneren, lederen og 4-3-3.  Roger Naustan er etter alt det jeg kjenner til en hyggelig kar og helt sikkert en dyktig spillerutvikler. Noen Alfahann virker han derimot ikke å være og ser ut til å mangle den fysiske tilstedeværelsen mange trenere har, slik det kan se ut fra den kjennskap og erfaringer man har sett gjennom dette året. Slike egenskaper er ikke avgjørende, men da må nok kunnskap og formidlingsevne overgå dette, og på en slik måte overbevise spillere og omgivelsene. Drillo er jo et slikt eksempel. Formasjonen 4-3-3 har vært styrende for hva Roger har ønsket i form av spillere og spillestil. Et godt fungerende (Rosenborgsk) 4-3-3-system trenger offensive backer som bidrar offensivt og kanter som strekker og truer bakrom. I tillegg til en balanserende, fysisk og «ballskikkelig» sentral midtbane. Den stallen LFK besitter nå kler åpenbart ikke en 4-3-3-drakt. Likevel tok det 2/3-deler av sesongen før en liten endring i formasjon fant sted. Kontinuitet i hvem som spiller hvor har vært fraværende. Laget har prøvd ut utallige konstellasjoner. «Pre-season» og jakten på en 11’er pågår vel fortsatt.

Levanger Fotballklubb’s kultur og arv er på «småbarnsstadiet». Dette innebærer dessverre at vår kultur ikke er sterk nok rustet for nedturer og feilvalg. Når kulturskaperne forsvinner ut av klubben og andre stemmer blir “kneblet” blir hvert eneste steg fremover vanskeligere for alle parter. Det finnes kun tapere i en slik situasjon vi er inne i. En klubb som LFK er avhengig av at alle “dytter” klubben i riktig retning, sammen mot et felles mål.  Levanger Fotballklubb er en klubb full av ressurser. Klubben hadde enda flere i 2017. Flere har ramlet av lasset, andre har blitt veid og funnet uten verdi. Klubben tømmes sakte men sikkert av de som har vært med å bygge vår kultur og arv. Vi har fått en ledelse som ikke klarer å få “alle” til å dra i samme retning. Klubben var på vei fremover frem til sommeren 2017. Pr. 4. september 2018 følger vi en klubb som ikke hører eller ikke vil høre på “grasrota” eller de røster som kommer med sine innspill eller ideer. Robert Eriksson og styret virker dessverre å leve i sin egen “boble” i utakt med spillerne, supporterne og ildsjeler. Levanger Fotballklubb befinner seg på et lite sted hvor alle kjenner alle.

Her må det et strakstiltak til OG en grundig evaluering i etterkant av sesongen. Strakstiltaket er soleklart: få inn nye koster på trenersiden. Ut med Naustan og Otto. Inn med nytt. Flere har lansert Sturla Voll tidligere, og jeg stiller meg bak det. Gjør et siste forsøk, og gjør det nå! En evaluering må finne sted, og flere må stille sine stillinger/verv til disposisjon!

 

En by ett lag, Ett Levanger!