Gi oss en ny dag

“En av mine nærmeste ligger for døden”Holde hånden

Jeg føler jeg holder på å miste noen jeg er glad i.

Sorgen banker på min dør.

Som fotballsupporter har jeg havnet på et mørkt og kaldt sted. Et sort hull jeg ikke ser en utgang på, selv om det er et snev om håp.

Jeg har benektet da dette ikke kunne hende en av mine nærmeste.

Jeg har vært sint. Spurt meg selv hvorfor skjer dette og hvem har skylden?

En har forsøkt å få symptomene, smerten og sykdommen til å forsvinne. Ingenting hjelper…

Vi har ingen “medisiner eller smertestillende, Ingen sykepleiere, leger eller prester som er tilgjengelige for oss og den syke. Elementer som kan stille diagnoser, gi oss de medikamenter vi behøver eller som ivaretar den syke og oss som pårørende.”

Jeg kan se “likbilen” trille sakte men sikkert mot oss der vi prøver å pleie en av våre nærmeste.Depression

Jeg kjenner depresjonen kommer. Det sorte hullet….. Jeg begynner å bli for lei meg til å gjøre noe som helst. Apatien, likegyldigheten og maktesløsheten og sorgen tar overhånd.

Som supporter av Levanger Fotballklubb er alt dette noe de med et hjerte i klubben har vært igjennom, spesielt det siste året. De aller fleste kjenner på det dag ut og dag inn.

Det har smertet. Det er lov å være lei seg. Det er lov å være sint. Det er lov å vise frustrasjon. Dette har man gitt uttrykk for i lengre tid. Dette må man gjøre for å komme seg videre.

Det er vondt å kjenne på smerte og sorg. Spesielt nå når man står i den avsluttende fasen av dette kapitellet. Sesongen 2018…

Det smarteste er å søke hjelp i slike situasjoner. Enten man tilhører den som er syk eller er pårørende. Det verste man kan gjøre i slike situasjoner er å stenge folk ute. Da blir alt bare verre.

En av mine nærmeste ligger for døden.

Kan jeg noensinne forsone meg og gi aksept på det som har skjedd og det som kan skje?

Pr. i dag vil jeg fortsatt ikke erkjenne det som har skjedd og det som kan komme til å skje.

Vi skal på en eller annen mirakuløs måte komme oss ut av det sorte hullet vi har havnet i.

Vi kan kun hjelpe oss selv.

Min siste desperate bønn går til de som kan gjøre en forskjell i tiden fremover. Trenerne, spillerne og supporterne til Levanger Fotballklubb.Skrike

Vi skal fortsatt ha puls og vi skal puste etter klokken 20.00 på søndag. Vi skal igjen få litt farge i ansiktet.

GI ALT DU HAR

Vi er et skadet dyr og skal opptre deretter. Alt vi kan gjøre er å angripe og karre oss videre og opp på bena.

Portene skal ikke lukkes for oss på søndag.

Vi skal se en ny dag på mandag og vi skal se nye dager etter den, i ukene og månendene som kommer.

Vi skal se lyset igjenLys i enden av tunnellen

GI ALT DU HAR

Det viktigste av alt er at vi er Levanger. Vi har hverandre og vi støtter opp om hverandre i denne tunge tiden.

Kom deg på kamp. GI ALT! Uansett vær. Uansett kampprogram på TV. Uansett form eller humør. Møt opp! Brett opp armene! Brøl! Støtt opp om laget!

Vi skal ta Strømmen!

GI ALT DU HAR!

En by ett lag, ett Levanger!