Laissez-faire 2018

En ting er å ha en dårlig dag eller å ta en feil avgjørelse. De fleste kan ta feil. De fleste prøver å korrigere feil og gjøre det beste ut av det man har av ressurser eller midler for å få det best mulige resultat av en gitt situasjon.

Å ta feil etter feil uten å gjøre nødvendige og slagkraftige tiltak eller avgjørelser i trå med den situasjon man befinner seg i og som igjen gir utslag i kritiske negative resultater på de fleste felt er utilgivelig. I hvilken som helst bedrift har øverste sjef måtte gå etter slike avvik fra bedriftens mål på alle nivå.

Kan man basert på siste halvdel av 2017 sesongen og 2018 sesongen i sin helhet se tilbake på en tid hvor man på ledernivå har vist utydelighet, konfliktskyhet og/eller har havnet i kompisfellen?

I en artikkel i Aftenposten refererer man til arbeidstagere hvor en av tre har opplevd destruktiv ledelse på jobben. Den verste av dem alle er Laissez-faire: “La det skure-ledelsen”. En slik ledelse er i følge Aftenposten den som “unngår å ta avgjørelser og ikke være tilstede når det er behov for deg, ved å f.eks. å trekke seg vekk fra medarbeideren og fra arbeidsoppgavene i bedriften.The High Call of Church Leadership

Hvor tydelige har ledelsen i styrerommet i Levanger FK vært?

Har styret i Levanger FK utsatt beslutninger og har man iverksatt tiltak uten gode grunner?

Har man i det hele tatt gjort noe som helst grep i det kurvene begynte å peke “nedover”, som begynte lenge før 2018?

Kan man godta en “la det skure” strategi når det gjelder styreleder?

Når skal man si at nok er nok?

Har dagens styreleder i Levanger Fotballklubb noen som helst troverdighet. Har konsistensen og konsekvensene av lederstilen gitt oss noen klare forutsetninger?

Har Robert Eriksson lovet mere enn det han kan kan holde? (j.f. lovnader om “Skal gjøre alt i min makt for at Levanger spiller i OBOS-ligaen 2019 og en utømmelig verktøykasse med nødvendige verktøy m.m) Det eneste verktøy var Otto Ulseth (Ingenting å hugge med)

Det virker ikke å finnes konsekvenser av de kortsiktige og langsiktige handlingsplaner som er fattet på styrerommet i LFK, bortsett fra det faktum at Levanger Fotballklubb kan være klar for 2 divisjon i 2019 med de påfølgende konsekvenser på alle plan. Hvordan er konsistensen på dette i forhold til handlingsplaner og uttalte mål?images

Har alle disse handlingsplaner blitt fulgt opp regelmessig? Har man i det hele tatt gjennomført en eneste prestasjonsvurdering av seg selv og klubben som helhet? Skal de samme gjøre en evaluering etter endt sesong?

Hvor mange ganger skal man “la det-skure”?

Kan det sies at all tillit til styrelder er forsvunnet og at alt “limet” i forholdet til “grasrota” har forduftet?

Har resultatet av styret og styreleders virksomhet endt med at alle i og rundt klubben har jobbet mot det samme mål?

Har man vært lydhør og ydmyk? Har man iverksatt de riktige tiltak, spesielt det siste året?

Har Levanger FK respektert personer på innsiden av klubben og på utsiden hva gjelder kompetanse, meninger og behov? Har man invitert disse til en dialog ansikt til ansikt i den hensikt å finne svar på hvor “skoen” trykker, eller vet man best “selv” eller avventer? Hvor befinner “han og hun” seg som har et hjerte i klubben? Det er mange “medarbeidere” i Levanger Fotballklubb. Spillere, trenere, administrasjon, frivillige, supportere, sammerbeidspartnere, og andre som har et hjerte i LFK.

Hvordan har det vært med “hverdagsdialogen” på Moan det siste året? Har man vært synlig og tilgjengelig?

Har man i Levanger Fotballklubb latt det skure og gå i hele år?

De gjorde det i Steinkjer i 1986

Nå må hver eneste en gå i seg selv å være ydmyk nok til å gi det sanne svar på “Har jeg gjort nok for å hjelpe og styre Levanger Fotballklubb i 2018”?

Tidligere styreleder, assistenttrener og mentor Otto Ulseth hadde vistnok gjort sitt for klubben gjennom sin avgang i dag.

En by Ett lag, Ett Levanger!