Den uendelige fornektelse av virkeligheten

“Ærlighet er det første kapitellet i visdomsboken”, sa Thomas Jefferson.

En forferdelig sesong er over, selv om det fortsatt er 2 kamper igjen.

Folk har forlatt klubben sakte men sikkert siden 2017. Nå begynner de med det aller største hjertet i fotballklubben å resignere. Ikke over spillerne, ikke over innsatsen til spillerne, men over det som ikke skjer og det som burde skje og ha skjedd inne på kontorene på Moan.

I et helt år har vi fulgt et “maskineri” som ikke virker.

Sesongen 2018 var over for lenge siden.

Før en ny sesong begynner kan det være greit med en realitetsorientering om hva man har lært, hva man har lagt merke til og hva man har ignorert. Det begynner å haste.Ignoranse likegyldig

Det må “ryddes” grundig inne på klubbhuset på Moan. Umiddelbart. Situasjonen i dagens LFK er rett og slett forferdelig. Alt har gått til helvette og verre kan det bli om ingenting skjer!

Mitt LFK- hjerte er knust. Gi oss førstehjelp umiddelbart.

Er det noen motorvogneiere som ikke har fulgt opp den periodiske EU- kontrollen og som har oversett de påviste feil fra tidligere servicer på “bilen”. Finnes det eiere som kan forvente at “bilen” blir “avskiltet” på stedet om man blir vinket inn til kontroll på Vekta på Verdal?

Om uvitenheten viser til at man er fornøyd og at utviklingen har gått fremover, uten påviste feil og mangler.., hvorfor er det da ikke flere lykkelige folk på stadion? Hvorfor er det aldri noen jubel, supportere og spillere som feirer og har det morsomt lengre. Hvorfor står det 11 mann utpå banen kamp etter kamp med fotballtrøya tredd over ansiktet og hode som helhet? Hvorfor var det ca 20 betalende tilskuere på siste kamp? Hvorfor sitter færre enn 80 tilskuere på kampen som helhet?

Fornektelse er farlig over tid. Vi er meget bekymret.

Vi har det siste året hørt på Rosemalerens ord. Den som skulle skape entusiasme, ny energi og bygge “teamfølelse”. En “kunster” og en “cowboy” som ville bruke sin “pensel” og “lasso” på alt annet en Levanger og hjertet i- og rundt klubben. Forankringen! Her skulle lassoen kastes. “Bølingen” i egen innhegning ble ikke tatt vare på. “Krøtter” fra hele Nord-Trøndelag skulle fristes av det grønne gress på Moan. Kunstnerens pensel skulle danne et “mesterverk” og grønne frodige enger for alle i Nord- delen av fylket.

Klubben skulle videreutvilkles og forsterkes. Har den det?

Istedenfor har man bygd ned klubben. Dens forankring og sjel. Hvem er det som ikke ser eller har sett dette de siste årene?

De med andre formeninger og ytringer blir betraktet som Svartmalere. Personer som har fulgt Levanger Fotballklubb i tykt og tynt siden klubben ble født. Mennesker som har lagt sjela si i å være med på å bygge klubben fra den spede oppstart. Folk som kanskje ble hørt på i årene frem til 2016. Patrioter og engasjerte som hadde en stemme.

Ignoranse og fornektelse kan by på eksistensielle utfordringer. Plutselig en dag er man ikke forberedt på konsekvensene da man ikke ser hva som vil komme til å skje. Dette vil igjen føre til få alternativer og mindre handlingsrom.Ignoranse hodet i sanden

Hvert eneste lille problem som har blitt oversett vil forsterke helhetsproblemet til det uhåndterbare. Brøddeigen til bakeren har hevet seg utover brødformen, utover kjøkkenbenken, ut i alle husets rom og videre presset seg ut av hvert vindu, dør og pipe….utover den en gang så grønne gressplen. Et brød av en slik deig vil aldri bli noe bakeren kan plassere i brøddisken. Ingen vil kjøpe denne type bakverk. Alt pga av for mye gjær, for varmt vann og feil oppskrift, håndtering og overvåking av baksten etter den ble satt i brødformen.

Bakeren har skapt en brøddeig som ikke kan håndteres. Den er altoppslukende.

Flere feil fører til større kostnader…..på alle felt.

Hvordan er det mulig å generere i og leve i sin egen virkelighet når omgivelsene rundt… om og om igjen gir uttrykk for en helt annen virkelighetsoppfatning?

Kanskje noen har hørt om de voksne karene som skulle kjøre over Finnmarksvidda midt-vinters.  Det var godt å varmt i bilen. De kjørte i dress og slips. De skulle på et viktig møte. De skulle ikke ut på vandring eller telle rein på sin vei.

De kjører og kjører helt til bilen går tom for drivstoff og blir strandet midt på vidda. I et kaldt og ugjestmildt miljø. Det er 50 minusgrader og det er 40 mil til nærmeste hus, bensinpumpe og annen hjelp.

Passasjeren ser på sjåføren og spør; “Hei! Hvorfor er vi tom for drivstoff?

Føreren snur seg mot passasjeren og sier; “Jeg forstår ikke hvorfor? Jeg koblet ledningene ut fra bensinmåleren og den viser fortsatt full tank!” . “Ser du ikke det?”

“Vi burde ha mye drivstoff igjen”!

Eller……hva med historien om Kåre. Gravemaskinføreren som hadde en flott gravemaskin. En stor maskin som ble brukt til å grave pukk og jord. Det var en kostbar maskin og den var hovedkomponenten i hans virksomhet. Mange i nærområdet var avhengig av hans tjenester med gravemaskinen.

En dag tok han service på gravemaskinen. Han hadde nettopp åpnet maskinrommet, da telefonen ringte og han måtte forlate den og ta samtalen på kontoret.

Da han kom tilbake, så han at noen barn løp vekk og han la merke til at noe sand og grus var synlig i og rundt luken til nevnte maskinrom og luke.

Kåre’s gravemaskinen har svært dyre og komplekse hydrauliske motorer og pumper. Sand i disse komponentene vil ødelegge dem på noen sekunder.

Men, Kåre bestemte seg for at det ville være en stor mengde arbeid å strippe ned maskin og motor for å rense ut noen sand…., om disse barna hadde kastet det inn i maskinen.

Så han ignorerte beviset og latet som ingenting hadde skjedd.

Han avsluttet servicen, blåste litt her og der, børstet bort den utvendige sanden og grusen for så å starte opp gravemaskinen.

Innen noen sekunder hørte han forferdelige lyder og motoren fikk en brå stopp.

Ungene hadde definitivt fylt maskinen med sand og grus.

Nå måtte ikke bare Kåre rense det hydrauliske systemet. Han måtte også innse den utrolige kostnaden ved å erstatte alle pumper, linjer, filtre og motorer.

Maskinen var et vrak. Den var ubrukelig. Alle graveoppdrag måtte avlyses.

Hans fornektelse av virkelighet forårsaket ham enda mer kostnad og forsinkelse enn om han hadde møtt sannheten fra starten.

Dette var en verdifull leksjon for Kåre- gravemaskinfører.

Det meste av LFK’s eget “krøtter” er nå langt unna innhengningen. Sauer, griser og kyr. De trasker alle i små grupper, enkelvis eller parvis. Noen står fast i gjørme eller kaver i en kulp. Andre har blitt tatt av rovdyr ute i villmarken.

Aldri ignorere fakta. Fakta er vår venn!

Kunnskap om fakta, dens begrensninger og muligheter gir deg valgmuligheter og kontroll.

En by ett lag, Ett Levanger!